Fortellinga om Anders Larsen
Ivar Bjørklund og Harald Gaski fra Universitet i Tromsø ga oss i dag fortellinga om den samiske læreren, forfatteren og avismannen Anders Larsen.
Historia om Anders Larsen er ei forunderlig historie, sa Ivar Bjørklund, som gjennom skriftlig materiale fant fram til ham for ca. 30 år sia. Anders Larsen var født i 1872 i Segelvik i Kvenangen. Da Bjørklund begynte å spørre etter Larsen, oppdaga han at Larsen ikke var tilstede i folks bevissthet, til tross for alt han hadde gjort for samisk språk og kultur. Han kom enkle kår, men gikk både amtsskole og lærerskole, og var ferdig lærer i 1896. Bjørklund mener at Larsen må ha hatt klare visjoner om hva han ville oppnå da han starta avisen Sagai Muittalægje (Nyhetsfortelleren) som han drev fra 1903 til 1911. Samme året som avisen gikk inn, kom den føste samiske romanen ut, Bæivve-Alggo (Daggry).
Larsen mente at samisk folkeopplysning skulle ivaretas av skolen og at det måtte undervises i samisk språk og kultur. Han falt i unåde hos skoledirektøren i Finnmark og flytta derfor etterhvert til Sør-Troms. Det finnes skrevne foredrag etter Larsen, men man vet ikke hvor han har holdt dem. Det finnes ingen dagbøker eller notater etter han. Larsen skrev på sin sjøsamiske dialekt da han gav ut Om sjøsamene som rektor Qvigstad oversatte og gav ut på norsk i 1949. Harald Gaski mente at det er en viss mulighet for at Larsen roman Bæivve-Alggo har et visst sjølbiografisk preg. Avisen som Larsen gav ut var en kommentaravis som kunne gått rett inn i dagens debatt.
19 lyttende personer kom til festivalbiblioteket for å høre på Gaski og Bjørklund, som hadde valgt en fortellende og uformell form for presentasjonen av Anders Larsen.